Colt Kommunikasjon

Overskriften er feil. Det burde stå linking og markedsføringsloven. Det var noe av det vi lærte av linkespesialist og jurist Hans Marius Graasvold.

Colt var tilstede da Graasvold snakket om linking på frokostseminaret til Fagpressen onsdag 3.mars. Graasvold fortalte at linking i større grad reguleres av markedsføringsloven enn av åndsverksloven. Dette er et interessant utsagn i debatten rundt opphavsrett vedrørende linking i sosiale medier.

Graasvold henviste til Norsk Høyesterett som sier at: “I sin alminnelighet bør utlegging av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett anses som et samtykke til den normale og lojale linking og bruk av søkemotorer [...]”

Dette betyr i korte trekk at det man publiserer på nett, er lov for andre å linke til uten å spørre om samtykke.

Ved å linke til et åndsverk, tilgjengeliggjøres det for allmennheten. Verket gjøres tilgjengelig når:
- Eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån, eller på annen måte spres til allmennheten.
- Eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller verket forføres offentlig.

Diskusjonen om linking knyttes derfor ofte til at linking kan være et inngrep i opphavspersonens enerett til å selv råde over sine åndsverk.

Markedsloven og linking

Videre sier Høyesterett: “…de rettslige grensene for linker til lovlig utlagt materiale bør reguleres av markedsføringsloven…”

Innenfor markedsloven er det hovedsakelig to paragrafer som regulerer om linkingen kan anses som straffbart.

§25 God forretningsskikk: “I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom”.

Enkelt forklart så bør man ikke snylte på andre uten å oppgi hvem man i så fall snylter av. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.

§30 Etterlikning av annens produkt: “I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling“.

Her er det viktig å huske at det også finnes ulike former for lenker – et bilde som hentes fra Flickr, kan hentes via en link. For brukeren er det vanskelig å se om dette er en link eller et bilde som vedkommende selv har lagt opp. Det samme kan kanskje også sies om feeds, som henter innhold fra andre blogger gjennom linker og legges inn i et nytt rammeverk(?). Hvordan fremstår lenken for brukeren?

Man bør også tenke på kontekst – kan lenken oppfattes krenkende for opphavsmannen. OG selvfølgelig; er innholdet du linker til lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Dersom det er ulovlig innhold, kan man anses som medvirkning til tilgjengeliggjøring og brudd på både §25 og §30.

Oppsummering åndsverksloven vs. Markedsføringsloven ift. linking

Graasvold oppsummerte i sin presentasjon følgende:

Under åndsverksloven er det knyttet uenighet rundt tilgjengeliggjøringsbegrepet. Høyesterett foretrekker medvirkningsansvar fremfor å tøye åndsverkslovens anvendelse. Åndsverksloven er uansett uegnet for å gi en fullstendig regulering av lenker.

Markedsføringsloven har rettslige og dynamiske standarder, som gjør den mer anvendelig enn åndsverksloven. Her appellerer man mer til sunn fornuft og erfaring, hvor god forretningsskikk er rettesnoren for om linkingen bryter loven.

Det finnes måter å overvåke åndsverkene sine på nett. Det finnes tekniske løsninger (robots.txt). Man kan ta skriftlig forbehold (åvl §22), om at innhold ikke må lenkes til uten tillatelse. Dette må da komme tydelig frem.

I dette referatet har jeg forsøkt å gjengi det jeg fant mest interessant fra foredraget. Dersom jeg har misforstått er jeg takknemmelig for innspill og diskusjon rundt temaet. Dette er regler få kan godt nok, og enda færre følger i praksis – spesielt i sosiale medier. I et delings-og åpenhetssamfunn blir det nødvendigvis slik. Samtidig er det viktig at vi bevarer våre rettigheter for fremtiden.

Kjør debatt! ;p

Alle fikk med seg at det smalt da Thomas Moen publiserte førsteutkast av Bloggplakaten i forrige uke. Vi i Colt har fulgt debatten med argusøyne. På den måten har vi fått et godt overblikk over diskusjonene og meningene som ble ytret.

Det var ikke bare i sosiale medier debatten ble opphetet. Før vi kastet oss ut i debatten ville vi også være samstemte om hva vi mente. Hva var bra? Hva var ikke like bra? Er kritikken berettiget? Vil vi kunne tilføre debatten verdi, eller vil vår deltakelse bare skape mer støy?

Bloggplakaten ble omhyggelig diskutert på kontoret. Ytringsfrihet, bloggerkultur, lovverk, hatter, formuleringer og begrepsbruk var blant temaene som gikk igjen. Fordi diskusjonen rundt bloggplakaten er så sammensatt, har vi valgt å bygge opp blogginnlegget vårt på en litt annerledes måte.

Bloggplakaten – observasjon av debatten

Da første versjon av Bloggplakaten ble publisert, hev Helena seg over tastaturet og skrev et blogginnlegg. Før blogginnlegget var ferdig hadde debatten utviklet seg. Vi så tendensen til en destruktiv utvikling – ville vi få en konstruktiv debatt, eller var man bare ute etter å begrave initiativet og ta bakmennene? Vi avventet for å kunne ta med diskusjonen og innspillene som utspant seg inn i vår vurdering.

Vi så i dette tilfellet at tiden for ettertanke og refleksjon ville ha større verdi for debatten, enn at vi slang oss med i skrikekoret. Vi vet jo også at vi representerer en rolle i debatten.

Vår første tanke var at ideen med Bloggplakaten var god, men at innholdet burde forbedres og mye burde omformuleres. I mitt daglige arbeid ser jeg nemlig et behov for en “bloggers guide”, som både kan gi råd og veiledning spesielt i forholdet mellom bloggere og kommersielle virksomheter.

Problemstillingene Bloggplakaten adresserer er reelle. Initiativet er derfor svært aktuelt, og Thomas var mannen som turte å levere noe konkret.

Når det er sagt bør vi også avklare Colts rolle ift. Bloggplakaten. Vi har ikke vært delaktige i utformingen eller rådgivningen rundt dette initiativet, så er det sagt.

I debatten valgte noen å ta mannen og ikke ballen. Dette toppet seg da Thomas skrev om boklanseringen av Mobbeboken (ironisk nok). Her støtter vi Thomas fullt ut. Beskyldningene gikk for langt, som etter min mening verken var berettiget eller hadde noen form for sannhet ved seg.

Vi hadde ulike meninger om Bloggplakaten  internt, så vi har derfor latt alle komme til orde. Her er noen av våre kommentarer til Bloggplakaten og debatten som fulgte:

Marius om Bloggplakaten

Jeg liker initiativet til Thomas Moen og co, og støtter tanken om en guide som gir råd, veiledning og innsikt til bloggere, lesere og kommersielle aktører. Thomas har selv påpekt flere ganger at bloggplakaten ikke er ment som allmenne regler og kun et førsteutkast, der han oppfordrer til debatt og innspill. Slik jeg kjenner Thomas,  kan jeg ikke tenke meg at han har kommersielle hensikter bak bloggplakaten.

Thomas har forklart formålet bak bloggplakaten, avklart sin rolle og svart på alle konstruktive kommentarinnlegg. Det er derfor trist å se debatten utvikle seg til personangrep mot Thomas som individ, enn kritikk mot bloggplakaten som sak.

Initiativtakerne bak bloggplakaten burde nok vært enda tydligere med formidling, språk og formuleringer. Ord som ”retningslinjer”, ”bloggplakat” og ”bør” kan tolkes som gjeldende samfunnsnormer og regler. Jeg mener at å innføre en ” Vær-Varsom-Plakat” for bloggerne, vil være helt feil. Bloggere må fortsatt beholde sin ytringsfrihet, selvfølgelig innenfor norsk lov!

Theodor om Bloggplakaten

Jeg er ikke enig i behovet for en ”bloggplakat” for bloggere som sådan. Blogging og sosiale medier handler i stor grad om muligheten til å ytre akkurat det man måtte ønske. Man BEHØVER ikke ta hensyn til folkeskikk, sunn fornuft, god skikk og bruk, uskrevne regler, god moral og etikk eller noe som helst annet som begrenser dine ytringer. Hvorvidt det er fornuftig, hyggelig eller medmenneskelig er en annen sak.

Sosiale medier i kombinasjon med ytringsfrihet er et fantastisk monster som ikke kan kues. Etter min mening bør eventuelle retningslinjer og ”kjøreregler” rettes mot kommersielle aktører og myndigheter fremfor bloggere, i form av markedsføringslover og personvern.

Helena om Bloggplakaten

Etiske retningslinjer for bloggere er absolutt på sin plass. Men de bør ikke sammenlignes med, eller ha ambisjon om å være pressens Vær Varsom-plakat. Det er utopisk å prøve å innføre redaksjonell kontroll over sosiale medier, og bloggplakaten ble oppfattet som forsøk på akkurat det.

Jeg synes også at slike retningslinjer bør omfavne andre og (etter min mening) mer alvorlige etiske problemstillinger, som sosial mobbing, opphavsrett og personlige angrep. Kommersiell utnyttelse av blogger er et reelt, men et veldig lite utbredt fenomen generelt sett.

Henrik er i Spania, og var ikke tilgjengelig for en kommentar at this point, men vi anbefaler også Jan Omdahls betraktninger.

Hvordan bør initiativet føres videre? I hvilken form, hvem bør stå bak, og hvem burde guiden henvende seg til?

Den pågående Toyota-krisen har gitt bilprodusenten riper i omdømmelakken. Dette er diskutert både hos Cecilie Staude og Tor W. Andreassen, som anbefales.

Selv vil jeg blogge om hvorfor jeg mener at Toyotas bruk av YouTube som krisekanal er en fantastisk god idé.

1. Toyota goes personal.
Et empatisk ansikt sier meg 10.000x mer enn ett corporate informasjonsskriv. Toyota snakker til meg, og jeg har nå et ansikt som jeg kan forbinde med håndtering av krisen – ikke bare en logo. Menneskeliggjøringen av merkevaren i kriser, gjør det også lettere å forstå hvorfor feilen er begått, mens det alvorlige blikket sier meg at de vil gjøre alt for at det ikke skal skje igjen.

2. Toyota får ut hele budskapet.
På nyhetene hører jeg kun 1-2 setninger som er klippet sammen slik at den passer inn i nyhetsvinklingen til redaksjonen. På YouTube får jeg uforstyrret høre at de tar ansvar, at de har tatt grep, at de har planer for hva som skal gjøres og at min tillit er svært viktig for dem.

3. Toyota tilgjengeliggjør og tilrettelegger.
Jeg finner beskjeden i de kanalene jeg selv bruker, på toyota.com, på YouTube, på Google, på Facebook etc. Informasjonen tilrettelegges for meg, slik at jeg også kan finne den når jeg vil – og de gjør det også lett for meg å spre budskapet videre til mine venner dersom jeg ønsker det.

4. Toyota griper samtalen.
Ved å tilrettelegge for diskusjon, rettleder de også diskusjonen til seg selv, slik at de kan overvåke buzzen. Dermed kan de også tilpasse de neste budskapene mennesker med ulike holdninger. De forteller meg også overalt hvor jeg kan henvende meg for å komme i kontakt med Toyota.

5. Toyota er proaktive.
Fordi Toyota vet at presse og kunder vil rase på nett, er det også taktisk lurt å lage eget innhold som kan få bedre synlighet i søkemotorene – og som tilrettelegger for diskusjon. Husk at 90 % av oss sjelden deler innhold i sosiale medier, og kun 1 % gjør det ofte. Ved å bli en del av buzzen posisjonerer de seg også som en aktør som tar eierskap til debatten. Skulle det da dukke opp nye episoder, har Toyota etablert sine kanaler og reagere umiddelbart.

Noen vil kanskje si at Toyota også bør svare på en del av påstandene som kommer i sosiale medier – for fremdeles virker det mer enveis symmetrisk (Ref. Grunig og Hunt) enn dialog. Likevel mener jeg at generelt sett så kan ikke Toyota diskutere eller beklage seg uendelig ut av krisen – men de må fortsette å ta ansvar.

Å fikse problemet og sørge for at det aldri skjer igjen er det viktigste Toyota gjør – og deres bruk av YouTube som krisekanal viser at de tar kundene sine og den nye mediehverdagen på alvor.

Hva mener dere om Toyotas bruk av YouTube?

Oppdatert: 15.02.2010 kl.19.05
Ikke fått med deg hva som har skjedd, så har TV2 Nyhetene, VG nett og TV2 Broom dekket saken.

Gründer Økonomisk Rapport anbefaler coltpr.no som en kommunikasjonsblogg du bør følge med på. Det setter vi pris på.

Gründer Økonomisk rapport anbefaler coltpr.no under overskriften PR:

De ansatte i PR-byrået Colt blogger om hvordan politikere, bedrifter og offentlige institusjoner kan bruke og bruker sosiale medier. De serverer ikke bare oppgulp av det andre har skrevet, men egne meninger og analyser. For eksempel har de analysert hvor mye politisk buzz det er i sosiale medier.

Jo, takk. Vi har som mål å være tidlig ute med å diskutere case og hendelser i sosiale medier. Noe inspirasjon finner vi fra andre kilder, mens andre blogginnlegg får liv etter diskusjoner her på kontoret.

Siden bloggen startet i 2007 har vi produsert over 300 blogginnlegg på coltpr.no. Hensikten vår har hele tiden vært å dele av vår kunnskap ved å skrive om saker relatert til PR-faget og/eller sosiale medier. På den måten blir bloggen også en kunnskapsdatabase, som vi og andre interesserte kan få nytte av.

Det finnes en hel haug blogger som vi også leser, som like så godt kunne vært nevnt i artikkelen, men det er koselig å få litt anerkjennelse også.

Andre blogger som er anbefalt i artikkelen er: Seth Godin, 180/360/720, Hello Typo, Search Engine Land, Joelapompe, Please Copy Me, Kjeft a!, BrandFreak, Copyblogger og Duct Tape Marketing.

Hva ønsker dere at vi skriver mer eller mindre om?

Jeg fant denne presentasjonen blant digitalbuzz sin kåring av de 10 beste social media presentasjonene, og ville dele den med dere.

Personlig har jeg utviklet meg fra å bruke mye tekst i presentasjonene, til å hovedsakelig bruke bulletpoints og illustrasjoner. Jeg har den siste tiden gått mer over til å bruke bilder og kort statements som grunnlag for hva jeg sier. Drømmen er å ta mine tilhørere med på en visuell oppdagelsesferd lik denne, laget av Espresso.

Samtidig liker fremdeles å legge inn noen slides med fakta, statistikk og statements, fordi det dette er noe jeg liker å få selv. Enten etter et seminar eller når jeg ikke har hatt muligheten til å være der. Når jeg bruker bilder, har jeg også begynt å legge ved notater til slidene, slik at man får en anelse om hva jeg har snakket om til hver slide.

Jeg er lagt fra estetisk anlagt, og skulle gjerne hatt et team md designere i bakhånd for å hjelpe meg med å lage presentasjonene -men har likevel fått gode tilbakemeldinger på foredragene og slidene mine.

Se for eksempel min siste presentasjon fra Høgskolen i Lillehammer.

Hva mener dere er best?

Torsdag 21. januar snakket jeg for næringslivet og studenter på Høgskolen i Lillehammer. Fokus for mitt innlegg var å påpeke viktigheten av å lytte i sosiale medier – noe de færreste organisasjoner gjør strukturert.

Vanligvis pleier jeg å snakke om hvordan organisasjoner kan involvere seg i sosiale medier. De fleste forespørsler går også på: Hvordan kan vi delta i sosiale medier? Og hvordan skal man få spredd budskapet sitt.

Det er ingenting i veien med å teste sosiale medier, men for å få mest mulig ut av aktivitetene bør sosiale medier overvåkes. Kartlegging av hvem som snakker om organisasjonen og relevante tema, hvor det diskuteres og hva de sier, vil gi gode føringer for hvordan legge opp en strategi – og hva forbrukere er opptatt av.

Her er min presentasjon fra halvdagskonferansen:

Innsikt er kanskje det viktigste og mest verdifulle en organisasjon kan få via sosiale medier. Hvilke svakheter ved organisasjonen diskuteres, gir svar på hva organisasjonen kan forbedre seg på og hvordan kommunikasjonen kan legges opp. Det samme gjelder med styrkene.

Jeg viste også noen eksempler fra vår innsiktsanalyse, Web Presence Audit, hvor vi tar for oss  hvor stort omfang av omtale det er rundt merkevaren, og trender fra dybdeanalysen. Resultatet gir god innsikt og føringer for strategien og implementeringen av sosiale medier.

Emilie Nereng, aka Voe, snakket også på konferansen. Hun snakket her om hvordan hun hadde gått fra 0 til 70.000 daglige lesere på under ett år. Med dette slår hun flere av de store mediehusene, og ville som enkeltperson ligget langt oppe på TNS Gallup sin toppliste.

Audun Wangen fra Kongsvinger kommune snakket om hvordan de har brukt sosiale medier, og at de kommer til å benytte Augmented Reality blant annet ved å bundle lokal informasjon som ligger på nett med kart-tjenester for mobil. Øyvind Solstad fra NRKbeta snakket om kommende trender, og la også stor vekt på mobilen som en viktig plattform i årene som kommer. Céline Thommesen fra Englegaard holdt også et inspirerende foredrag om hvordan de anvendte sosiale medier for å trekke til seg kunder og ta posisjon i markedet.

Takk til alle som deltok. Det var en interessant og godt sammensatt konferanse.

Min gode kollega Helena oppsummerte på mandag noen av sine prediksjoner for 2010. I dag tenkte jeg at jeg skulle komme med noen av mine egne.

Først en liten innledning

Siden 2007 har Colt snakket om PR i sosiale medier for noen hundre norske bedrifter. Vi møter på generell basis tre innstillinger til sosiale medier fra lederne:

1. “Sosiale medier er skummelt. Her må vi trå veldig forsiktig. Vi vet ikke helt om vi tørr, og vi tviler på at IT-ansvarlig vil like det. Dessuten har vi egentlig ikke tid, men vi må vel følge med i tiden… etter hvert.”

2. “Sosiale medier er en mulighet vi må gripe. Vi har en aktiv person på saken som har Facebook-profil. Dette må testes forsiktig. Hvorfor og hvordan vi skal gjøre det må vi finne ut i testperioden.”

3. “Sosiale medier er både spennende og skummelt. Vi må ha en klar plan for hvordan dette skal passe inn i overordnet kommunikasjons-og markedsstrategi. Dette må analyseres og måles på lik linje med øvrige aktiviteter”.

Majoriteten ligger i kategori 2. Spesielt mot slutten av 2008, og gjennom hele 2009 har vi derfor sett mye testing både fra bedrifter og det offentlige. Noen har testet forsiktig. Andre med større kampanjer. Noen med riktige og realistiske målsettinger. Andre med helt feil fokus og gjennomføringsevne.

I 2009 ble bedrifter møkkete på hendene. Nå må de vite om sosiale medier passer for seg.

Erkjennelsens time

Min innstilling er at næringslivet og det offentlige generelt sett fortsatt er i en tidlig fase når det gjelder hvordan de anvender sosiale medier i organisasjonen. Det vi likevel vil se resultatet av i 2010 er at testing har ført til noe. Enten

1. En erkjennelse av at de ikke klarer å bygge opp kompetansen tilstrekkelig fort nok i organisasjonen, slik at de må hente inn ekstern hjelp. [Godt nyttår, Colt]

2. En kapitulering ved at de ikke kan se å ha hatt en effekt, eller har mulighet til å følge opp i en slik grad at sosiale medier gir en effekt. Det får eventuelt skure og gå. [Godt nyttår, annonsemarkedet]

3. En ny giv etter å oppnå flere og bedre resultater. Hvilke andre områder kan de anvende filosofien og verktøyene rundt sosiale medier? Kundebehandling? Rekruttering? Produktutvikling? Intern Kommunikasjon? Salg? [Godt nyttår webutviklere, reklamebyråer, PR-byråer, SEO, Mobil markedsføring etc.]

Min spådom er at jo mer avansert en organisasjon har vært tidligere i sin anvendelse av sosiale medier, jo mer ønsker de å utvikle det videre og implementere det i organisasjonens drift – fordi man kan se at det gir resultater.

De interne ressursene som har fått boltre seg i sosiale medier, har nå blitt en hjørnestein for organisasjonens videre satsing – samme om det er en leder, markedsfører, kommunikasjonsrådgiver, it-ansatt eller vanlig arbeider. Disse personene vil oppleve at det bygges gode relasjoner. De vil oppleve responsen fra publikum, og vil ha et stort ansvar med å vise verdien av sosiale medier for resten av organisasjonen. Lykkes de med dette, vil vi se en større bevisstgjøring i ledelsen og en større gjennomføringsevne enn tidligere.

2010 blir året hvor enda flere bedrifter tester sosiale medier, mens innovatørene vil bli enda mer avanserte både i form, uttrykk og organisering, samt at kommunikasjonen vil bli mer målgruppeorientert og spisset etter interesse og behov.

Spesielt interessant er det å se hvordan organisasjoner kommer til å anvende sosiale medier i tilknytning til krisekommunikasjon og intern kommunikasjon i 2010.

Vi vil se at det utvikles hybrider av sosiale medier og mellom innholdsleverandører, som gir ny anvendelse og nytte både for organisasjoner og forbruker.

Også har vi selvfølgelig analyse, strategi, kreative konsepter, nisjepregede nettsamfunn, mobile applikasjoner, mer bruk av video, SEO fortsetter å vokse, Facebook strammer grepet og kapitaliserer på bedrifter

Enda en video som illustrerer fremveksten av den nye mediehverdagen og sosiale medier.

Tipset av jannicker.

PS: Husk #Sofaprat LIVESHOW og #TweetupOslo i dag på Emil&Samuel klokken 19. Alle er velkomne. Se hvem som kommer.

Hva skjer når du leverer ut 100.000 nummererte kondomer  i Stockholm – og ber personene om å fortelle historien om hvordan kondomene kom til nytte?

Det var dette LAFA i Stockholm gjorde denne sommeren. Kampanjen opprettet en blogg, hvor eierne av kondomene kunne fortelle sin historie. Komdom08.nu gir dermed et merkverdig innsyn i svenskenes seksualvaner. Kampanjen vant Spinn 2009, som er svenske PR-bransjens “Gullkorn” / Oscar, for Årets mest integrerte kampanje.

Tusenvis av historier ble sendt inn, enkelte også med bildebevis. Den kreative informasjonskampanjen involverte målgruppen, og fikk dermed spredd konseptet om kondom-bruk ut til søta bror, i beste sosiale medier-stil.

Jeg vil tro at det organisasjoner som LAFA sliter med er kondomens “rykte”. At det ikke er kult, godt, praktisk og kanskje litt “streit”. Med historiene som ble sendt inn fikk LAFA engasjert grasrota, og vist målgruppen både at kondomer i aller høyeste grad brukes, men også hvordan. Og dette i et format som er personlig, ekte, morsomt og underholdende.

Her er noen utdrag hentet fra kondom08.nu:

Kondom 47.024:

Igår kväll kom min syster inrusandes i jakt på barnaskydd tillika oönskade sjukdomar . Och eftersom jag slampat runt en hel del i sommar så var inte bara kondomen utan också killen den sista att utnyttja denna sommar . Punkt .

Kondom 79.035:

Jag var i Sthlm på en hotellweekend och fick kondomen. Mycket bra till användning när man väl var hemma igen i Norrbotten. När barnen väl hade somnat kom kondomen till användning.Fin fint inga fler barn blev d.=)

Kondom 12.256:

Blev brutalt dumpad på torsdagen, söp mig full och fick ragg och sovplats, fick dock inte ligga (velig kille). På fredagen grät jag en jävla massa och dansade som fan på popaganda, och på lördagen blev jag äntligen både tröstad och knullad av en fin kille som jag haft ihop det med tidigare och som även låter mig bo hos honom. Ganska skön kombo, tak över huvudet OCH sex. Och just det, jag kom tre gånger på raken!

Kondom 97079:

Kondomnumret är ett palindrom, vilket är intressant. Likaså flickans namn, vilket är intressant. Nu är den förbrukad, vilket var intressant.

Sosiale medier i informasjonskampanjer

Bloggen var også knyttet opp mot LAFAs egne eksperter som svarte på spørsmål tilknyttet SOS og blogget om seksualitet. Kanskje en idé for RFSU eller HOD å følge svenskenes eksempel på hvordan bli enda mer kreativ med sosiale medier i forhold til informasjonskampanjene sine.

LAFA er Landstinget som forebygger aids – enheten for sexualitet och helse. LAFA har i oppgave å forebygge HIV, andre seksuelt overførbare infeksjoner og uønskede graviditeter i Stockholm-området.

I dag er Verdens Aidsdag. Har dere sett eksempler på hvordan sosiale medier er anvendt, som for eksempel JoinRED-kampanjen?

Clay Shirky snakket igår på New Media Days; den danske konferansen om nye medier. Clay Shirky har lenge vært en forkjemper for det er den sosiale kapitalen som teller – ikke de teknologiske fremskrittene.

- Det hjelper ikke om teknologien er aldri så flott, sier Shirky. – Det er først når folk har blitt vandt med dem at vi opplever utvikling og virkelig nytte.

Klikk på bildet under for å bli videresendt til Clay Shirkys foredrag.

Vi opplever ofte at virksomheter fokuserer så mye på det teknologiske rundt sosiale medier, at barrierene for å bruke kanalen blir skyhøye. Derfor har vi sett nytten av praktiske workshops, for å lære våre kunder hvordan verktøyene kan bli en naturlig del av arbeidsrutinene.

Det er noe som ofte glemmes: Man må øve for å bli god. Jo mer man øver, jo mer lærer man – og jo større muligheter har man til å anvende sosiale medier på en effektfull og verdiskapende måte.

Etter hvert tenker man ikke på teknologien, og kan fokusere på det som er viktigst: Kommunikasjonen og relasjonsbyggingen. Det er her den virkelige verdien skapes – både for virksomheten, målgruppen og avsender.

For dere som ikke gidder å se hele foredraget til Clay Shirky på #NewMediaDays, kan se en kortere versjon fra en av mine favorittsider: TED.com.

Hvorfor kommer kommunikasjonen ofte i bakgrunnen av teknologien? Hva tenker du?