December 1, 2008
I Aftenposten kunne man på fredag lese at Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell heier på The Blacksheeps i Melodi Grand Prix (junior vel å merke, men det ser alle ut til å ha glemt), og at han skriver om det i bloggen sin. Nestlederen i SV tydeligvis sett verdien av å blogge. Han forklarer det selv på denne måten:
“…For det første fordi det gjer meg høve til å uttrykke meiningar, refleksjonar, idear og påstandar om politiske saker, kultur og samfunn – ja alt mogeleg rart. Eg kan med andre ord ta favoritthobbyen min frå laust prat i sofaen til eit varig liv på nettet…”
Mange vil nok kanskje hevde at det blir litt uproffesjonelt for et regjeringsmedlem å mikse personlige meninger om for eksempel “uviktige” saker som MGP junior, med alvorlige temaer som kontantstøtte og “bombene i Mumbai”. Denne problemstillingen leder inn på temaer vi i Colt Kommunikasjon føler er veldig spennende.
Personlige versus Offisielle blogger.
Helt generelt kan man dele blogger inn i en av to kategorier. Personlige eller offisielle blogger som representerer firmaer eller organisasjoner. En personlig blogg har ofte navnet eller aliaset til en person som adresse eller tittel. Her er det personens meninger, opplevelser, livssyn, osv. som bør stå i fokus. Det bør også komme tydelig frem at det er en personlig blogg. Den mest konkrete måten er navn eller alias som adresse, men kan også gjøres i form av en kort beskrivelse av bloggeren og/eller bloggens hensikt i høyre marg eller under toppbanner.
En offisiell blogg bør skille seg fra en personlig blogg. Først og fremst fordi en organsisasjon eller et firma har ikke egne meninger eller funderinger. Norsk Hydro har ingen formening om hvem som bør vinne tippeligaen i år, selv om Eivind Reiten kanskje har det (så fremt de ikke er hovedsponsor for ett av lagene). En offisiell blogg bør heller dreie seg om å kommunisere budskap som har med firmaets virksomhet å gjøre eller interessenter. For bedrifter ligger mye av verdien i blogging nettopp i kommunikasjon med interessenter (ref. “Stakeholder theory“, Freeman, 1984).
Michael Gartenberg poengterer denne problemstillingen veldig godt i den offisielle bloggen han skriver for. Han har i tillegg et poeng i at når stadig flere har personlige blogger i tillegg til at firmaet de jobber for har en offisiell blogg (der de kanskje også skriver), så begynner et behov for retningslinjer å dukke opp. Et behov for å skille det personlige fra det profesjonelle.
Tilbake til Bård Vegar Solhjell. For å konkludere har han sitt på det rene når han heier frem The Blacksheeps i sin personlige blogg. Hadde han på andre siden publisert dette innlegget på for eksempel SV Hordaland sin blogg, hadde nok ikke det sømmet seg.
PS!
Gratulerer til The Blacksheeps som vant i Århus i helgen
Comments
Jørgen El Fakiri | Monday, December 1, 2008
Gode poenger her!
Jeg syns kanskje at du glemmer en annen sjanger, nemlig uavhengige blogger.
Et eksempel er http://www.frilunsj.no, der det faktisk er representanter fra konkurrerende selskaper som skriver, i tillegg til annonsører. Her forsøker vi å holde de ulike selskapenes interesser utenfor.
Theodor Tollefsen | Monday, December 1, 2008
Er halvveis enig i det. Tenkte ikke på den når jeg skrev, men på en måte så føler jeg det hører hjemme under personlige blogger.
En stor utfordring for Uavhengige blogger er at de lett oppfattes som Corporate blogger. Tror det er veldig viktig at det kommer VELDIG tydelig frem at bloggen er uavhengig.
Jørgen El Fakiri | Monday, December 1, 2008
Jeg tror at så lenge man forsøker å blogge objektivt, uten å ytre egeninteresser, vil det oppfattes som uavhengig.
Det er stor forskjell på hva jeg ville blogget om på frilunsj.no og en privat blogg.
Det blir forøvrig interessant å se hvordan politikerne i Norge etterhvert kommer til å utnytte blogger og andre sosiale medier.
Theodor Tollefsen | Monday, December 1, 2008
På hvilken måte føler du at det blir annerledes da? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har jobbet noe særlig med Uavhengige blogger, selv om jeg syntes fenomenet er ganske interessant. På stående fot kan jeg tenke meg at man ikke har like frie tøyler i forhold til temaet man skriver om i for eksempel frilunsj.no som i en privat blogg?
Espen Bråten | Monday, December 1, 2008
I den tiden vi lever i nå er det helt åpenbart at de personlige bloggene til politikerne vil generere mer interesse enn de offisielle bloggene.
De fleste av oss stemmer ikke på partiene lengre, men på personene som fronter partiet. Det har man merket mer og mer de siste årene, nemlig at vi får færre personer å forholde oss til i mediabildet. Kan noen f.eks nevne en partifelle av Kristin Halvorsen? Det er ihvertfall ikke mange navn som dukker opp i mitt hode.
Uavhengige blogger, der flere flere bloggere skriver innlegg, vil jeg heller karakterisere som Bransje-blogger eller kanskje nisjeblogger. Greit, det finnes ingen skjult eller åpen agenda, som i og for seg gjør den uavhengig, men det leserene får ut av bloggen er førstehånds informasjon fra skribenten. Skribentene på sin side skriver sakene på sin måte og ofte i et toneleie som enten omtaler emnet i positiv eller negativ forstand, -man vil jo gjerne formidle noe med bloggene sine? . Enten det er for å vise hvor kul man er som fant den og den videoen, eller hvor faglig sterk man er innenfor sitt felt ved å kritisere eller rose en avgjørelse i politisk sammenheng. Dette tror jeg er fremtiden. Blogger der du kan hente ut den nyeste infoen rett fra leveren til folk.
Kan du tenke deg en blogg der flere store politikere f.eks blogger om en felles sak? En miljø-vinklet blogg der Jens, Erna, Siv og resten av gjengen blogger om samme formål?
Jeg er helt overbevist om at blogging kommer til å øke den faglige kompetansen i et lokalt miljø, siden det er personlig og vil bevisst øke informasjonsflyten.
Gleder meg alikevel til å se den første blogg-skandalen der en offentlig person har gått for langt i sin blogging.
Man er heller ikke underlagt noen form for reglement eller PFU som kan presse deg opp i hjørne. Et annet tema innenfor temaet er faktisk den kriminelle delen av bloggingen, siden det ikke kan straffeforfølges i Norge mtp bloggens fysiske plassering, -som regel i et “internettliberalt”- land. Huff, nei, jeg vil ikke gå inn på det engang!
Theodor Tollefsen | Tuesday, December 2, 2008
Syntes det er et veldig godt poeng du har med personfokus i politikken (Espen). Om noe så tror jeg at politikerne som blogger får en gevinst hvis de tør å være personlige. Og som du avslutter med: jo flere personligheter og meninger som kommer på banen, jo større blir sjansen for skandale… På den andre siden er det også en av de sterkeste sidene med “bloggosfæren”. Juks, løgn, skandaler, og liknende kommer stort sett alltid til overflaten.
På den tredje siden… Skandale selger! I jakten på oppmerksomhet og sidevisninger skal man ikke se bort fra at skandaler er billige virkemiddel.
Ole Emil Johnsen | Tuesday, December 2, 2008
Jeg er enig i både Jørgen og Espen i at “uavhengige” blogger kan anses som en egen sjanger. Jeg har kanskje mer trua på å kalle det bransjeblogger, eller temablogger.
Samtidig finnes det jo en rekke versjoner av blogger, blant annet definert i denne presentasjonen