Colt Kommunikasjon

Overskriften er feil. Det burde stå linking og markedsføringsloven. Det var noe av det vi lærte av linkespesialist og jurist Hans Marius Graasvold.

Colt var tilstede da Graasvold snakket om linking på frokostseminaret til Fagpressen onsdag 3.mars. Graasvold fortalte at linking i større grad reguleres av markedsføringsloven enn av åndsverksloven. Dette er et interessant utsagn i debatten rundt opphavsrett vedrørende linking i sosiale medier.

Graasvold henviste til Norsk Høyesterett som sier at: “I sin alminnelighet bør utlegging av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett anses som et samtykke til den normale og lojale linking og bruk av søkemotorer [...]”

Dette betyr i korte trekk at det man publiserer på nett, er lov for andre å linke til uten å spørre om samtykke.

Ved å linke til et åndsverk, tilgjengeliggjøres det for allmennheten. Verket gjøres tilgjengelig når:
- Eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån, eller på annen måte spres til allmennheten.
- Eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller verket forføres offentlig.

Diskusjonen om linking knyttes derfor ofte til at linking kan være et inngrep i opphavspersonens enerett til å selv råde over sine åndsverk.

Markedsloven og linking

Videre sier Høyesterett: “…de rettslige grensene for linker til lovlig utlagt materiale bør reguleres av markedsføringsloven…”

Innenfor markedsloven er det hovedsakelig to paragrafer som regulerer om linkingen kan anses som straffbart.

§25 God forretningsskikk: “I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom”.

Enkelt forklart så bør man ikke snylte på andre uten å oppgi hvem man i så fall snylter av. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.

§30 Etterlikning av annens produkt: “I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling“.

Her er det viktig å huske at det også finnes ulike former for lenker – et bilde som hentes fra Flickr, kan hentes via en link. For brukeren er det vanskelig å se om dette er en link eller et bilde som vedkommende selv har lagt opp. Det samme kan kanskje også sies om feeds, som henter innhold fra andre blogger gjennom linker og legges inn i et nytt rammeverk(?). Hvordan fremstår lenken for brukeren?

Man bør også tenke på kontekst – kan lenken oppfattes krenkende for opphavsmannen. OG selvfølgelig; er innholdet du linker til lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Dersom det er ulovlig innhold, kan man anses som medvirkning til tilgjengeliggjøring og brudd på både §25 og §30.

Oppsummering åndsverksloven vs. Markedsføringsloven ift. linking

Graasvold oppsummerte i sin presentasjon følgende:

Under åndsverksloven er det knyttet uenighet rundt tilgjengeliggjøringsbegrepet. Høyesterett foretrekker medvirkningsansvar fremfor å tøye åndsverkslovens anvendelse. Åndsverksloven er uansett uegnet for å gi en fullstendig regulering av lenker.

Markedsføringsloven har rettslige og dynamiske standarder, som gjør den mer anvendelig enn åndsverksloven. Her appellerer man mer til sunn fornuft og erfaring, hvor god forretningsskikk er rettesnoren for om linkingen bryter loven.

Det finnes måter å overvåke åndsverkene sine på nett. Det finnes tekniske løsninger (robots.txt). Man kan ta skriftlig forbehold (åvl §22), om at innhold ikke må lenkes til uten tillatelse. Dette må da komme tydelig frem.

I dette referatet har jeg forsøkt å gjengi det jeg fant mest interessant fra foredraget. Dersom jeg har misforstått er jeg takknemmelig for innspill og diskusjon rundt temaet. Dette er regler få kan godt nok, og enda færre følger i praksis – spesielt i sosiale medier. I et delings-og åpenhetssamfunn blir det nødvendigvis slik. Samtidig er det viktig at vi bevarer våre rettigheter for fremtiden.

Kjør debatt! ;p

En flott presentasjon av nyere statistikk fra det sosiale nettet, laget av byrået Jess3. Men ikke hold pusten – tall for sosiale medier endrer seg fort

I dag offentliggjorde Manpower en undersøkelse om toppledere og sosiale medier.

Resultatet var nedslående.

Undersøkelsen viser at hele 6 av 10 toppledere mener at sosiale medier ikke har noen nytteverdi. Dette tolker jeg dithen at vi har en overbevisningsjobb å gjøre.

La oss snu litt på det.

I Norge finner vi;

- Rundt en halv million blogger

- Èn million blogglesere

- Over 2 millioner Facebook-profiler

- 200 000 profiler på Linkedin

- 80 000 profiler på Twitter (en stor andel av disse regnes som opinionsledere)

Litt mer kalde fakta:

- 1 av 2 blitt overtalt til å kjøpe et produkt som følge av omtale på internett.

- 34 % av bloggene omtaler regelmessig merkevarer.

- 85 % foretrekker brukeromtaler fremfor ekspertomtaler av produkter.

- Populariteten til trykte medier går ned. Populariteten til sosiale medier går opp.

Konklusjonen vi kan trekke ut fra dette er at mange toppledere er i utakt med resten av samfunnet når det kommer til sosiale medier. Dessverre er det ikke alltid så lett å tilnærme seg brukerne i sosiale medier med sitt kommersielle budskap. Hovedregelen er at man må være der på brukernes premisser. Ikke rop ut ditt kampanjetilbud – finn heller ut hva folk vil ha. Det er en grunn til at vi nesten alltid må gjennomføre en analyse for å finne ut hvordan bedrifter kan nå ut med sitt budskap på en effektiv måte i sosiale medier.

Er du toppleder? Spør deg selv;

1. Hvem er målgruppen for mitt produkt/tjeneste?

2. Hvor finner jeg dem (hvilke sosiale medier/nettverk)?

3. Hva slags temaer opptar dem?

Klarer du, med et empirisk grunnlag, å svare på disse spørsmålene, har du et godt grunnlag for å lykkes i sosiale medier. Klarer du å omsette svarene du får til handling, vil du se nytteverdien av sosiale medier.

Min hypotese er at 6 av 10 toppledere ikke kan svare på alle tre ovennevnte spørsmål. Da synes jeg ikke det er rart at de ikke ser noen nytteverdi i sosiale medier.

Red Bull har 2 264 476 tilhengere på Facebook. Vil tro at sosiale medier har nytteverdi for dem…

By Paul RA http://www.flickr.com/photos/paulclement/4098512130/

I følge en nylig undersøkelse fra Edelman, stoler kun 25% av forbrukerne på sine venner for informasjon, tips og råd om en bedrift. Dette betyr et fall på nesten 50% sammenlignet med 2008, da 45% av respondenter sa de stolte på venner og ’mennesker som oss’.

Hva betyr disse tallene (om de betyr noe i det hele tatt) for oss, som lever av å lære bedrifter og institusjoner sosial markedsføring? Den grunnleggende ideen bak markedsføring i sosiale medier er nettopp det at folk flest stoler mest på sine venner, istedenfor de offentlige stemmene. Hva kan være årsaken til dette meningsskiftet?

Er det faktumet at brukere får stadig flere kvalitetsmessige kilder for all slags informasjon? Er det fordi vår venneliste på Facebook stadig øker på bekostning av svakere bånd og tvilsomme relasjoner? Er det fordi vi har blitt medlemmer av flere nisjesamfunn, der alle tilsynelatende er ’mennesker som oss’?

Mest sannsynlig, har alle disse grunnene, og flere til, bidratt til at vår tradisjonelle tillit til mennesker fra vårt nettverk har blitt svekket. Sosiale medier, og sosiale nettverk spesielt, har forandret hvem vi anser som venner og peers. Aldri før har vi opplevd å bli bombardert av anbefalinger fra våre venner, og venner til våre venner. Vi har utviklet en haug med meningløse bånd, som i virkeligheten ikke er mer enn en tag med et navn.

I dag er vi er i konstant søken etter informasjon, som gjør søken etter mennesker i sanntid mye mer gjeldende enn før. Det er derfor uunngåelig at vi bytter sosiale grupper (både fordi vi kan og er nødt til for å opprettholde samme løp), lager flere vennelister, er medlemmer på flere forum. Som et resultat av dette, blir vi oversvømt av informasjon fra mennesker vi stoler på som et felleskap der og da, men kanskje ikke har tillit til, som individer.

For markedsførere betyr dette flere ting. Det sosiale nettet, og dets brukermønster, er i utvikling. Sosialt press, skapt av den virale effekten, kombinert med høyst individuell kultur, kan produsere uventede og negative reaksjoner. Den kan gi negative utspill på omdømme i hverdagen der vi sliter med å foreta et selvstendig valg. En populasjon av ’venner’ kan lett bli til en populasjon av ’uvenner’.

En annen implikasjon kan være at det blir enda viktigere å være tilstede som ydmyke eksperter, heller enn en pratsom helt med tilhengere. Men den viktigste implikasjonen med den vaklevorende bruken av nettet, er at vi ikke vet hva alle implikasjonene er.

Hva er deres meninger om undersøkelsen? Ligger det en trussel i disse tall for markedsføring i sosiale medier, eller en mulighet?

Jeg fant denne presentasjonen blant digitalbuzz sin kåring av de 10 beste social media presentasjonene, og ville dele den med dere.

Personlig har jeg utviklet meg fra å bruke mye tekst i presentasjonene, til å hovedsakelig bruke bulletpoints og illustrasjoner. Jeg har den siste tiden gått mer over til å bruke bilder og kort statements som grunnlag for hva jeg sier. Drømmen er å ta mine tilhørere med på en visuell oppdagelsesferd lik denne, laget av Espresso.

Samtidig liker fremdeles å legge inn noen slides med fakta, statistikk og statements, fordi det dette er noe jeg liker å få selv. Enten etter et seminar eller når jeg ikke har hatt muligheten til å være der. Når jeg bruker bilder, har jeg også begynt å legge ved notater til slidene, slik at man får en anelse om hva jeg har snakket om til hver slide.

Jeg er lagt fra estetisk anlagt, og skulle gjerne hatt et team md designere i bakhånd for å hjelpe meg med å lage presentasjonene -men har likevel fått gode tilbakemeldinger på foredragene og slidene mine.

Se for eksempel min siste presentasjon fra Høgskolen i Lillehammer.

Hva mener dere er best?

Vi takker alle som møtte opp på gårsdagens Tweetup!

Det var en hyggelig kveld og diskusjonene gikk høylytt som vanlig. Når folk som er vant til å begrense seg til å kommunisere seg i mellom med 140 tegn, er det jo veldig deilig å få muligheten til å greie ut om både det ene og det andre : )

God helg!

Torsdag 21. januar snakket jeg for næringslivet og studenter på Høgskolen i Lillehammer. Fokus for mitt innlegg var å påpeke viktigheten av å lytte i sosiale medier – noe de færreste organisasjoner gjør strukturert.

Vanligvis pleier jeg å snakke om hvordan organisasjoner kan involvere seg i sosiale medier. De fleste forespørsler går også på: Hvordan kan vi delta i sosiale medier? Og hvordan skal man få spredd budskapet sitt.

Det er ingenting i veien med å teste sosiale medier, men for å få mest mulig ut av aktivitetene bør sosiale medier overvåkes. Kartlegging av hvem som snakker om organisasjonen og relevante tema, hvor det diskuteres og hva de sier, vil gi gode føringer for hvordan legge opp en strategi – og hva forbrukere er opptatt av.

Her er min presentasjon fra halvdagskonferansen:

Innsikt er kanskje det viktigste og mest verdifulle en organisasjon kan få via sosiale medier. Hvilke svakheter ved organisasjonen diskuteres, gir svar på hva organisasjonen kan forbedre seg på og hvordan kommunikasjonen kan legges opp. Det samme gjelder med styrkene.

Jeg viste også noen eksempler fra vår innsiktsanalyse, Web Presence Audit, hvor vi tar for oss  hvor stort omfang av omtale det er rundt merkevaren, og trender fra dybdeanalysen. Resultatet gir god innsikt og føringer for strategien og implementeringen av sosiale medier.

Emilie Nereng, aka Voe, snakket også på konferansen. Hun snakket her om hvordan hun hadde gått fra 0 til 70.000 daglige lesere på under ett år. Med dette slår hun flere av de store mediehusene, og ville som enkeltperson ligget langt oppe på TNS Gallup sin toppliste.

Audun Wangen fra Kongsvinger kommune snakket om hvordan de har brukt sosiale medier, og at de kommer til å benytte Augmented Reality blant annet ved å bundle lokal informasjon som ligger på nett med kart-tjenester for mobil. Øyvind Solstad fra NRKbeta snakket om kommende trender, og la også stor vekt på mobilen som en viktig plattform i årene som kommer. Céline Thommesen fra Englegaard holdt også et inspirerende foredrag om hvordan de anvendte sosiale medier for å trekke til seg kunder og ta posisjon i markedet.

Takk til alle som deltok. Det var en interessant og godt sammensatt konferanse.

Jordskjelvet på Haiti har fått en enorm pressedekning den siste uka. Men hvor diskuteres jordskjelvet mest?

På Twitter har diskusjonene om Haiti tatt av. Bare i Norge er det, i følge #hastags.no, registrert 1095 tweets om #haiti fra 803 forskjellige twitrere. 43% av disse tweets er retweets. Ikke alle er like flinke til å bruke hashtag når de omtaler et tema, så i realiteten er antall tweets mye høyere enn de 1095 tweets som er registrert med hashtag.

Folk bruker hovedsaklig Twitter til å dele informasjon om jordskjelvet og oppfordre til pengedonasjoner. Twitrerne er tydeligvis svært interessert i “behind the scenes”-rapporter fra Haiti.

Et eksempel på dette er at den offisielle Red Cross-profilen har økt sine followers med mer enn 10 000 bare den siste uka. Den norske Røde Kors-profilen har ikke oppnådd like stor økning, i skrivende stund har nærmer de seg 600 followers. På profilen finner vi interessant informasjon om jobben norske Røde Kors gjør på Haiti akkurat nå, og donasjoner.

Hvis man ser ut over landegrensene ser vi at jordskjelvkatastrofen diskuteres i stor stil i sosiale medier. Allerede den 15. januar hadde jordskjelvet på Haiti, i følge Nielsen Wire, vært tema i nærmere 18 000 diskusjoner på Twitter. Det tallet er langt høyere nå. Det hadde også blitt nærmere 11 000 videoer og over 7000 blogginnlegg om katastrofen.

Ellers oppfordrer vi alle til å gi penger til å gi noen kroner til jordskjelvofrene på Haiti. Gå inn på rodekors.no for mer info!

http://www.flickr.com/photos/marshillonline/3344900713/

…Gitt at du ikke jobber med kommunikasjon i sosiale medier, da. Sosial mediaentusiaster lister opp fordelene med bruk av sosiale medier på jobb, mens skeptikerne viser til ulempene, som digital flørting og chatting i arbeidstiden og uetisk representasjon av arbeidsgiveren.

Er det forsvarlig og til og med fordelaktig å tillate bruk av sosiale medier på arbeidsplassen? Er det uproduktivt og farlig? Mitt svar er at det kommer an på.

Selve det faktum at vi diskuterer dette temaet, betyr at det finnes eksempler på bedrifter som lyktes med å tillate de ansatte og bruke sosiale medier, og dem som feilet. Som et verktøy er sosiale medier ikke til å skylde på når ting går galt. Hvis en pilot sovner mens han flyr et passasjerfly og det kræsjer, prøver ingen å kriminalisere hele flyindustrien. Det heter menneskelig svikt. Det kommer alltid til å forekomme. Det ligger i menneskets natur.

Når det er sagt, får feil begått i sosiale medier mye større omfang og konsekvenser enn i andre mediekanaler. Derfor blir denne problemstillingen mye mer nyansert og komplisert enn det sosial mediaevangelister vil ha oss til å tro. Det er heller ingen arbeidsgiver som jubler over at de ansatte bruker arbeidstiden på å oppdatere venner om hva de har gjort i helga.

Nærøy Kommune løste problemet med sosiale medier på en enkel og grei måte: ved å forby all bruk av sosiale medier i kommunen. På mange måter et forståelig og rasjonal tiltak: det er ingen enkel affære å følge med alle de mangfoldige medarbeidere på de forsjelige arbeidsplassene. Men når kommunen skulle gjennomføre en omdømmeundersøkelse blant innbyggerne, valgte de å bruke Facebook som en kommunikasjonskanal.  Hvis Nærøy Kommune ikke var preget av noe særlig dårlig omdømme fra før, ble de det i alle fall nå. (Kommentar: Kommunen opphevet forbudet tidligere i høsten).

La oss nå se på de positive og negative sider ved liberal bruk av sosiale medier på jobb.

Øker trivsel eller demper produktivitet?

De færreste av oss klarer å være produktive hele tiden. De fleste av oss, derimot, trenger inspirasjon og motivasjon for å yte bedre. Pauser fra rutiner kan hjelpe på konsentrasjonen og med kreativ tenkning. En arbeidsplass der medarbeiderne ikke er redd til å ta en liten pause eller ha en triviell prat med en kollega ved en kaffetrakter øker arbeidsmoral, motivasjon og reduserer sykemeldinger. Intern politikk som begrenser folks internettvaner indikerer at ledelsen ikke stoler på ansatte, og velger å behandle dem som barn. Sosiale medier kan ta jobbtrivsel til et nytt nivå.

Imidlertid har ikke alle samme oppfatning om hva ’en liten pause’ betyr. Mens vi andre sliter med tidsfrister, må vi i tillegg irritere oss over ’den der’ som alltid tar seg et halvtimes avbrekk eller en to timers lunsj. Sosiale medier kan ta denne typen misbruk til et nytt nivå.

Trigger kreativiteten eller ødelegger organisasjonen?

Google ser ut til å skjønne det. En hel arbeidsdag i uken der ansatte kan bruke tiden til sine egne projekter (med en betingelse at de må dokumentere hva de brukte tiden på) resulteres i at Google er en av de mest innoverende og vellykkete bedrifter i verden i dag. Så mye som 50% av alle nye produktlanseringer kommer fra disse valgfrie 20% av arbeidstiden.

Men ganske få bedrifter har samme organisasjonskultur som Google. Vi har ingen anelse hvor mange Google måtte sparke før denne praksisen ble til en suksess. Organisasjonskultur er ikke noe man kan endre over natten.  Og ikke glem at slutten på den eksisterende organisasjonskulturen også kan bli slutten på hele organisasjonen.

Muliggjør gratis markedsføring eller en omdømmekrise?

Sosial mediaentusiaster frister bedrifter med drømmescenarioer der alle ansette (og kunder) kan være deres markedsførere og ambassadører, i tillegg til sine vanlige arbeidsoppgaver. Sosiale medier muliggjør umiddelbar respons, som kan være avgjørende for kundens valg. Et nyttig svar fra en ansatt på en henvendelse kan konvertere et prospekt til en kunde, og en kritiker til en ambassadør. De ansatte er nøkkelen til en merkevareopplevelse, som igjen er nøkkelen til omdømmebygging.  Tenk gratis markedsføring 24/7, eller tenk informasjonslekkasje, uetisk oppførsel, ugyldig tilbud og feil image.

Bør sjefen din tillate deg å bruke Facebook på jobb?

Først og fremst, ligger ikke svaret i andre sine erfaringer. Svaret ligger innen din organisasjon: dens bransje, dens størrelse, dens struktur, dens kultur og dens behov. Gjennomfør interne spørreundersøkelser og risiko analyse. Test ting ut. Eksperimenter. Kartlegg retningslinjer for nettkommunikasjon. Evaluer. Men husk, bedriften kan aldri bli klar til å ta i bruk sosiale medier. Bare menneskene kan være det. Er du klar til å bruke sosiale medier jobbmessig?

Created by Online Education