November 25, 2008
Medieforsker Anders Fagerjord sier til NRK.no at Facebook ikke er veien å gå. Han uttaler seg i forbindelse med at Facebook i mange tilfeller blir brukt som underskriftskampanjer, og for å skape engasjement rundt en sak.
Jeg forstår til en viss grad Fagerjords standpunkt, men regner med at han blir kraftig avkortet. Fagerjord underviser bla. om Web 2.0 ved UiO, men har en teoretisk og til en viss grad kritisk innfallsvinkel på fenomenet. Fagerjord skriver humoristisk på sin hjemmeside:
Da jeg skrev boken i 2005 mente jeg nettsamfunn var et marginalt fenomen som ikke jeg behøvde å skrive om. Så kom Facebook…
I de fleste tilfeller vil nok ikke Facebook-grupper være med på å endre rammebetingelser og beslutninger hos bedrifter eller myndighetene. Greit nok, men er det totalt meningsløst? Neppe!
Sosiale medier kjennetegnes ved ulike faktorer. Det å bruke de sosiale mediene for å skape og styrke sin identiet er en av de viktigste. Når man melder seg inn i en gruppe som AUFs “Sett ned studielånsrenten“, så er det først og fremst ikke fordi man tror at man kan endre renta, men for å signalisere et standpunkt. Disse standpunktene, ytringene og signalene er det viktig for organisasjonene å lytte til, hvis man i det hele tatt er opptatt av sitt omdømme.
Det er selvfølgelig en kinkig situasjon for Lånekassen, som ifølge informasjonssjef Astrid Mjærum ikke har mulighet til å justere renta selv, da denne er styrt sentralt. Likevel burde det være vesentlig for Lånekassen å lytte til hva studentene sier om dem. Finnes det andre elementer, som de kanskje kan gjøre noe med?
Det er heller ingen tvil om at AUF har brukt Facebook-gruppen som et virkemiddel for å bli synlige i de redaksjonelle mediene. Et raskt nyhetssøk på sesam viser at AUF har fått 12 nettartikler om gruppen, og dermed fått spredt budskapene sine til langt flere enn de 2.000 som har valgt å bli medlem.
AUF får også tilbakemeldinger både på gruppen og i blogosfæren, på hvordan folk oppfatter kampanjen. Usladdet er sterkt kritisk til AUF, og mener at kampanjen viser kunnskapsmangel hos lederen. Dette kan være en lærdom for AUF. Kanskje kan man ikke gjøre de store endringene med Facebook-grupper alene, selv om 1.5 liters Urge nå har kommet tilbake på markedet som et resultat av det. Men at det ikke har noe for seg, vil jeg si at er meningsløst å si.
Comments
Pål Hivand | Tuesday, November 25, 2008
Jeg vet ikke hvor stor hensikt det har å lytte til akademikere om sosiale medier når de for kort tid siden uttalte seg såpass inkompetent om nettsamfunn:
“Da jeg skrev boken i 2005 mente jeg nettsamfunn var et marginalt fenomen som ikke jeg behøvde å skrive om. Så kom Facebook…”
Et par ting skjedde vel strengt tatt mht samfunn på nett før Facebook. I anstendighetens navn.
Ole Emil Johnsen | Tuesday, November 25, 2008
Jeg må samtidig si at jeg gjerne skulle twitret fra foredraget hans: Anders is missing ‘is’: Prescripts in Facebook Profiles.
Dette Internettet er eit forunderleg vesen.
Andreas Ringdal | Tuesday, November 25, 2008
Må si meg enig med alle sammen her, inkludert Fagerjord. Vel, kanskje minst Fagerjord. Gruppene på facebook er vår generasjons jakkebuttons. Ved å joine ulike grupper får man festet en ny button på seg for å vise hva man mener. Steget fra å feste på seg en button, til å tenne fakkelen og gå i protesttog er for mange langt.
Facebookgrupper krever lite, det er både styrken og svakheten. Det gir styrke i at man har mulighet til å vise hva man står for uten å måtte si fra. Svakheten er akkurat det samme, det skal så lite til for å melde seg inn, at 2000 medlemmer i en facebookgruppe er ikke det samme som 2000 mennesker på Youngstorget. Det er ikke engang det samme som 200 mennesker.
andreas
Ole Emil Johnsen | Tuesday, November 25, 2008
Liker sammenlikningen din, Andreas. Facebook-grupper er vår generasjons jakkebuttons. Hehe, mulig jeg stjeler den av deg.
Spørsmålet er om 200 mennesker på Youngstorget i det hele tatt ville fått noe oppmerksomhet utover Youngstorget. Gjennom sosiale nettverk når man da i hvert fall mange, og for AUF treffer man også målgruppen midt i trynet. Det øker synlighet og skaper awarness.
Gunnar Andreassen | Tuesday, November 25, 2008
Sosiale medier er kanskje litt hypet, men virker ha stort potensiale. Pål har også et poeng her.
Andreas Ringdal | Tuesday, November 25, 2008
Det spørs hvem de 200 menneskene er. 200 AUFere ville ingen brydd seg med. 200 blitzere derimot ville kunne få den oppmerksomheten de var ute etter.
Andreas
Ole Emil Johnsen | Wednesday, November 26, 2008
Du har selvfølgelig et godt poeng der, Andreas.