Colt var tilstede da Graasvold snakket om linking på frokostseminaret til Fagpressen onsdag 3.mars. Graasvold fortalte at linking i større grad reguleres av markedsføringsloven enn av åndsverksloven. Dette er et interessant utsagn i debatten rundt opphavsrett vedrørende linking i sosiale medier.

Graasvold henviste til Norsk Høyesterett som sier at: “I sin alminnelighet bør utlegging av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett anses som et samtykke til den normale og lojale linking og bruk av søkemotorer [...]”

Dette betyr i korte trekk at det man publiserer på nett, er lov for andre å linke til uten å spørre om samtykke.

Ved å linke til et åndsverk, tilgjengeliggjøres det for allmennheten. Verket gjøres tilgjengelig når:
- Eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån, eller på annen måte spres til allmennheten.
- Eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller verket forføres offentlig.

Diskusjonen om linking knyttes derfor ofte til at linking kan være et inngrep i opphavspersonens enerett til å selv råde over sine åndsverk.

Markedsloven og linking

Videre sier Høyesterett: “…de rettslige grensene for linker til lovlig utlagt materiale bør reguleres av markedsføringsloven…”

Innenfor markedsloven er det hovedsakelig to paragrafer som regulerer om linkingen kan anses som straffbart.

§25 God forretningsskikk: “I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom”.

Enkelt forklart så bør man ikke snylte på andre uten å oppgi hvem man i så fall snylter av. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.

§30 Etterlikning av annens produkt: “I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling“.

Her er det viktig å huske at det også finnes ulike former for lenker – et bilde som hentes fra Flickr, kan hentes via en link. For brukeren er det vanskelig å se om dette er en link eller et bilde som vedkommende selv har lagt opp. Det samme kan kanskje også sies om feeds, som henter innhold fra andre blogger gjennom linker og legges inn i et nytt rammeverk(?). Hvordan fremstår lenken for brukeren?

Man bør også tenke på kontekst – kan lenken oppfattes krenkende for opphavsmannen. OG selvfølgelig; er innholdet du linker til lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Dersom det er ulovlig innhold, kan man anses som medvirkning til tilgjengeliggjøring og brudd på både §25 og §30.

Oppsummering åndsverksloven vs. Markedsføringsloven ift. linking

Graasvold oppsummerte i sin presentasjon følgende:

Under åndsverksloven er det knyttet uenighet rundt tilgjengeliggjøringsbegrepet. Høyesterett foretrekker medvirkningsansvar fremfor å tøye åndsverkslovens anvendelse. Åndsverksloven er uansett uegnet for å gi en fullstendig regulering av lenker.

Markedsføringsloven har rettslige og dynamiske standarder, som gjør den mer anvendelig enn åndsverksloven. Her appellerer man mer til sunn fornuft og erfaring, hvor god forretningsskikk er rettesnoren for om linkingen bryter loven.

Det finnes måter å overvåke åndsverkene sine på nett. Det finnes tekniske løsninger (robots.txt). Man kan ta skriftlig forbehold (åvl §22), om at innhold ikke må lenkes til uten tillatelse. Dette må da komme tydelig frem.

I dette referatet har jeg forsøkt å gjengi det jeg fant mest interessant fra foredraget. Dersom jeg har misforstått er jeg takknemmelig for innspill og diskusjon rundt temaet. Dette er regler få kan godt nok, og enda færre følger i praksis – spesielt i sosiale medier. I et delings-og åpenhetssamfunn blir det nødvendigvis slik. Samtidig er det viktig at vi bevarer våre rettigheter for fremtiden.

Kjør debatt! ;p

På forhånd hadde vi noen bange anelser om tenåringers medievaner, og vi fikk mye bekreftet.

Her er noen utdrag fra undersøkelsen;

- Nesten alle leste aviser i mindre enn en time hver dag.

- Cirka halvparten av tenåringene tilbrakte 2-3 timer foran fjernsynet hver dag.

- Tenåringer lytter lite til radio. 90% av de spurte lytter til radio mindre enn en time daglig.

- 70 % av de spurte brukte mer enn 3 timer på internett hver dag.

- Nesten halvparten av de spurte bruker internett på mobiltelefonen. De som ikke bruker internett på bruker det ikke fordi det enten er for dyrt, eller fordi de ikke har en telefon som er egnet for internettsurfing.

- Halvparten (!) av de spurte hadde egen blogg.

- Blant de sosialen mediene tenåringene besøker oftest er Facebook, Youtube, blogger og MSN Messenger blant de aller mest populære.

- Twitter er lite brukt blant tenåringene.

- De spurte bruker sosiale medier til mye, men det som er mest populært er chatting, se på bilder/video og holde seg oppdatert på arrangementer, fester og nyheter.

Under har Marie skrevet litt om sine egne medievaner;

”Jeg bruker internett, telefon, TV og radio hver eneste dag. Av mine sosiale medier bruker jeg mest Facebook og MSN. Disse nettsidene bruker jeg for å kommunisere med venner og bekjente. Jeg er inne på disse stedene mange ganger om dagen. Selv om vi har skoletimer, sitter over halvparten av elevene i klassa på disse stedene i skoletiden. Jeg bruker Facebook til å se på bilder av andre, legge ut bilder, oppdatere statuser, kommentere. Mine venner på Facebook er venner av meg, familie, lærere og bekjente. Jeg blir med i grupper som interesserer meg og deltar på arrangementer jeg vil bli med på. Det nye er vel at alle som inviterer til fest gjør det over Facebook. Det er mye lettere og da kan alle se hvem som kommer.

Jeg er mye innom blogg.no. Da leser jeg mine venners blogg og ser litt på de som ligger på topplista. Jeg har lett for å bli påvirka og kan kjøpe produkter de anbefaler. Reklamen som ligger siden av bloggen, bryr jeg meg ikke noe om. Den er bare plagsom og i veien.

Jeg vet ikke om nettstedet ”It’s learning” ligger under sosiale medier, men det bruker jeg mye i skolesammenheng. Der kan elever og lærere sende beskjeder, informere, levere skolearbeid, osv.

Når jeg ikke er med mine venner irl, kommuniserer jeg med venner på min egen alder ved å chatte med de, eller skrive melding og ringe på telefon. I fremtiden tror jeg at sosiale medier vil bli brukt mer av de eldre enn det gjør i dag. Jeg vet i hvert fall at jeg ikke kommer til å slutte å bruke sosiale medier som tiden går.”

Trykk på bildet for å komme til Maries blogg.

Det var ikke bare i sosiale medier debatten ble opphetet. Før vi kastet oss ut i debatten ville vi også være samstemte om hva vi mente. Hva var bra? Hva var ikke like bra? Er kritikken berettiget? Vil vi kunne tilføre debatten verdi, eller vil vår deltakelse bare skape mer støy?

Bloggplakaten ble omhyggelig diskutert på kontoret. Ytringsfrihet, bloggerkultur, lovverk, hatter, formuleringer og begrepsbruk var blant temaene som gikk igjen. Fordi diskusjonen rundt bloggplakaten er så sammensatt, har vi valgt å bygge opp blogginnlegget vårt på en litt annerledes måte.

Bloggplakaten – observasjon av debatten

Da første versjon av Bloggplakaten ble publisert, hev Helena seg over tastaturet og skrev et blogginnlegg. Før blogginnlegget var ferdig hadde debatten utviklet seg. Vi så tendensen til en destruktiv utvikling – ville vi få en konstruktiv debatt, eller var man bare ute etter å begrave initiativet og ta bakmennene? Vi avventet for å kunne ta med diskusjonen og innspillene som utspant seg inn i vår vurdering.

Vi så i dette tilfellet at tiden for ettertanke og refleksjon ville ha større verdi for debatten, enn at vi slang oss med i skrikekoret. Vi vet jo også at vi representerer en rolle i debatten.

Vår første tanke var at ideen med Bloggplakaten var god, men at innholdet burde forbedres og mye burde omformuleres. I mitt daglige arbeid ser jeg nemlig et behov for en “bloggers guide”, som både kan gi råd og veiledning spesielt i forholdet mellom bloggere og kommersielle virksomheter.

Problemstillingene Bloggplakaten adresserer er reelle. Initiativet er derfor svært aktuelt, og Thomas var mannen som turte å levere noe konkret.

Når det er sagt bør vi også avklare Colts rolle ift. Bloggplakaten. Vi har ikke vært delaktige i utformingen eller rådgivningen rundt dette initiativet, så er det sagt.

I debatten valgte noen å ta mannen og ikke ballen. Dette toppet seg da Thomas skrev om boklanseringen av Mobbeboken (ironisk nok). Her støtter vi Thomas fullt ut. Beskyldningene gikk for langt, som etter min mening verken var berettiget eller hadde noen form for sannhet ved seg.

Vi hadde ulike meninger om Bloggplakaten  internt, så vi har derfor latt alle komme til orde. Her er noen av våre kommentarer til Bloggplakaten og debatten som fulgte:

Marius om Bloggplakaten

Jeg liker initiativet til Thomas Moen og co, og støtter tanken om en guide som gir råd, veiledning og innsikt til bloggere, lesere og kommersielle aktører. Thomas har selv påpekt flere ganger at bloggplakaten ikke er ment som allmenne regler og kun et førsteutkast, der han oppfordrer til debatt og innspill. Slik jeg kjenner Thomas,  kan jeg ikke tenke meg at han har kommersielle hensikter bak bloggplakaten.

Thomas har forklart formålet bak bloggplakaten, avklart sin rolle og svart på alle konstruktive kommentarinnlegg. Det er derfor trist å se debatten utvikle seg til personangrep mot Thomas som individ, enn kritikk mot bloggplakaten som sak.

Initiativtakerne bak bloggplakaten burde nok vært enda tydligere med formidling, språk og formuleringer. Ord som ”retningslinjer”, ”bloggplakat” og ”bør” kan tolkes som gjeldende samfunnsnormer og regler. Jeg mener at å innføre en ” Vær-Varsom-Plakat” for bloggerne, vil være helt feil. Bloggere må fortsatt beholde sin ytringsfrihet, selvfølgelig innenfor norsk lov!

Theodor om Bloggplakaten

Jeg er ikke enig i behovet for en ”bloggplakat” for bloggere som sådan. Blogging og sosiale medier handler i stor grad om muligheten til å ytre akkurat det man måtte ønske. Man BEHØVER ikke ta hensyn til folkeskikk, sunn fornuft, god skikk og bruk, uskrevne regler, god moral og etikk eller noe som helst annet som begrenser dine ytringer. Hvorvidt det er fornuftig, hyggelig eller medmenneskelig er en annen sak.

Sosiale medier i kombinasjon med ytringsfrihet er et fantastisk monster som ikke kan kues. Etter min mening bør eventuelle retningslinjer og ”kjøreregler” rettes mot kommersielle aktører og myndigheter fremfor bloggere, i form av markedsføringslover og personvern.

Helena om Bloggplakaten

Etiske retningslinjer for bloggere er absolutt på sin plass. Men de bør ikke sammenlignes med, eller ha ambisjon om å være pressens Vær Varsom-plakat. Det er utopisk å prøve å innføre redaksjonell kontroll over sosiale medier, og bloggplakaten ble oppfattet som forsøk på akkurat det.

Jeg synes også at slike retningslinjer bør omfavne andre og (etter min mening) mer alvorlige etiske problemstillinger, som sosial mobbing, opphavsrett og personlige angrep. Kommersiell utnyttelse av blogger er et reelt, men et veldig lite utbredt fenomen generelt sett.

Henrik er i Spania, og var ikke tilgjengelig for en kommentar at this point, men vi anbefaler også Jan Omdahls betraktninger.

Hvordan bør initiativet føres videre? I hvilken form, hvem bør stå bak, og hvem burde guiden henvende seg til?

Selv vil jeg blogge om hvorfor jeg mener at Toyotas bruk av YouTube som krisekanal er en fantastisk god idé.

1. Toyota goes personal.
Et empatisk ansikt sier meg 10.000x mer enn ett corporate informasjonsskriv. Toyota snakker til meg, og jeg har nå et ansikt som jeg kan forbinde med håndtering av krisen – ikke bare en logo. Menneskeliggjøringen av merkevaren i kriser, gjør det også lettere å forstå hvorfor feilen er begått, mens det alvorlige blikket sier meg at de vil gjøre alt for at det ikke skal skje igjen.

2. Toyota får ut hele budskapet.
På nyhetene hører jeg kun 1-2 setninger som er klippet sammen slik at den passer inn i nyhetsvinklingen til redaksjonen. På YouTube får jeg uforstyrret høre at de tar ansvar, at de har tatt grep, at de har planer for hva som skal gjøres og at min tillit er svært viktig for dem.

3. Toyota tilgjengeliggjør og tilrettelegger.
Jeg finner beskjeden i de kanalene jeg selv bruker, på toyota.com, på YouTube, på Google, på Facebook etc. Informasjonen tilrettelegges for meg, slik at jeg også kan finne den når jeg vil – og de gjør det også lett for meg å spre budskapet videre til mine venner dersom jeg ønsker det.

4. Toyota griper samtalen.
Ved å tilrettelegge for diskusjon, rettleder de også diskusjonen til seg selv, slik at de kan overvåke buzzen. Dermed kan de også tilpasse de neste budskapene mennesker med ulike holdninger. De forteller meg også overalt hvor jeg kan henvende meg for å komme i kontakt med Toyota.

5. Toyota er proaktive.
Fordi Toyota vet at presse og kunder vil rase på nett, er det også taktisk lurt å lage eget innhold som kan få bedre synlighet i søkemotorene – og som tilrettelegger for diskusjon. Husk at 90 % av oss sjelden deler innhold i sosiale medier, og kun 1 % gjør det ofte. Ved å bli en del av buzzen posisjonerer de seg også som en aktør som tar eierskap til debatten. Skulle det da dukke opp nye episoder, har Toyota etablert sine kanaler og reagere umiddelbart.

Noen vil kanskje si at Toyota også bør svare på en del av påstandene som kommer i sosiale medier – for fremdeles virker det mer enveis symmetrisk (Ref. Grunig og Hunt) enn dialog. Likevel mener jeg at generelt sett så kan ikke Toyota diskutere eller beklage seg uendelig ut av krisen – men de må fortsette å ta ansvar.

Å fikse problemet og sørge for at det aldri skjer igjen er det viktigste Toyota gjør – og deres bruk av YouTube som krisekanal viser at de tar kundene sine og den nye mediehverdagen på alvor.

Hva mener dere om Toyotas bruk av YouTube?

Oppdatert: 15.02.2010 kl.19.05
Ikke fått med deg hva som har skjedd, så har TV2 Nyhetene, VG nett og TV2 Broom dekket saken.

Medlemskapet i PRN gjør Colt i stand til å løfte sine kunder ut i det internasjonale markedet og hjelpe  internasjonale bedrifter inn på det norske markedet. Vi gleder oss til å lære, bistå og videreutvikle PR-faget sammen med PRN medlemmene. Samtidig har vi nå en unik mulighet til å møte knytte sterke bånd med internasjonale PR-byråer.

-We are pleased to have won Colt as Norwegian partner of our network PRN. We are now in a position to further expand our footprint in the Scandinavian markets and, at the same time, increase our  expertise in the ever-growing area of Social Media and Online PR within the Network – an aspect our clients will definitely benefit from”, Veit Mathauer, styremedlem i PRN og Managing Director i Sympra GmbH (GPRA) Tyskland.

Så hvor begynte denne reisen? En vinterdag i 2006 sjøsetter fire eventyrlysne unge menn skuta Colt, nysgjerrige og klare for livets oppdagelsesreise og dens mange slag. Siden den gang har det unge mannskapet vært en liten, men betydelig del av PR 2.0 utviklingen i Norge. Vår siste erobring gjør oss i stand til å seile på de syv hav.

Colt er nå en stolt partner i Public Relations Network. En internasjonal allianse har lenge stått på ønskelisten vår. Etter flere hyggelige samtaler med PRN-styret ved Laura Pedrali, fikk jeg muligheten til å treffe de andre medlemmene i København før en endelig avgjørelse om vår fremtid i PRN ble fattet. Jeg bestilte en flybillett og hotellrom, dessverre på feil hotell. Redningen ble skjønne Birgitte Schindel i Boman Kommunikation om fikk ombooket bestillingen (evig tusen takk!).

”Deilig å være norsk i danmark”

På Kastrup ble jeg møtt av en Danmarks blideste person, selveste Bent Olsen, som så vennlig kjørte oss til Ballerup. Heldigvis fikk jeg praktisert min engelsk på veien til Ballerup, for Jukka Arnio (finsk PRN representant) fra Viisikko-Communica, landet på Kastrup samtidig som meg. Da jeg ankom Boman Kommunikation for å holde presentasjon fikk jeg en mottakelse som er en konge verdig og jeg visste at denne oppdagelsereisen var starten på noe stort.

Samtaler med de imøtekommende PRN-medlemmene gav meg de svarene jeg håpet på, PRN sin nettverksfilosofi var en perfekt match for Colt. PR-byråene var solide, menneskene var utrolig hyggelige og ikke minst dyktige. Føltes nesten som å treffe gamle venner igjen. De danske vertene med Jan Boman og Pernille Pedersen i spissen beviste nok en gang, at det ikke bare er ”deilig å være norsk i danmark”, men også ”deilig å være PRN medlem i danmark”. Takk for et bra gjennomført nettverksmøte, både faglig og sosialt.

Jeg dro til København med en koffert full av forventninger og dro hjem til Norge med en koffert full av ideer og inspirasjon. Vi gleder oss til fortsettelsen og oppdagelsesreisen på de syv hav.

Resultatet var nedslående.

Undersøkelsen viser at hele 6 av 10 toppledere mener at sosiale medier ikke har noen nytteverdi. Dette tolker jeg dithen at vi har en overbevisningsjobb å gjøre.

La oss snu litt på det.

I Norge finner vi;

- Rundt en halv million blogger

- Èn million blogglesere

- Over 2 millioner Facebook-profiler

- 200 000 profiler på Linkedin

- 80 000 profiler på Twitter (en stor andel av disse regnes som opinionsledere)

Litt mer kalde fakta:

- 1 av 2 blitt overtalt til å kjøpe et produkt som følge av omtale på internett.

- 34 % av bloggene omtaler regelmessig merkevarer.

- 85 % foretrekker brukeromtaler fremfor ekspertomtaler av produkter.

- Populariteten til trykte medier går ned. Populariteten til sosiale medier går opp.

Konklusjonen vi kan trekke ut fra dette er at mange toppledere er i utakt med resten av samfunnet når det kommer til sosiale medier. Dessverre er det ikke alltid så lett å tilnærme seg brukerne i sosiale medier med sitt kommersielle budskap. Hovedregelen er at man må være der på brukernes premisser. Ikke rop ut ditt kampanjetilbud – finn heller ut hva folk vil ha. Det er en grunn til at vi nesten alltid må gjennomføre en analyse for å finne ut hvordan bedrifter kan nå ut med sitt budskap på en effektiv måte i sosiale medier.

Er du toppleder? Spør deg selv;

1. Hvem er målgruppen for mitt produkt/tjeneste?

2. Hvor finner jeg dem (hvilke sosiale medier/nettverk)?

3. Hva slags temaer opptar dem?

Klarer du, med et empirisk grunnlag, å svare på disse spørsmålene, har du et godt grunnlag for å lykkes i sosiale medier. Klarer du å omsette svarene du får til handling, vil du se nytteverdien av sosiale medier.

Min hypotese er at 6 av 10 toppledere ikke kan svare på alle tre ovennevnte spørsmål. Da synes jeg ikke det er rart at de ikke ser noen nytteverdi i sosiale medier.

Red Bull har 2 264 476 tilhengere på Facebook. Vil tro at sosiale medier har nytteverdi for dem…

Gründer Økonomisk rapport anbefaler coltpr.no under overskriften PR:

De ansatte i PR-byrået Colt blogger om hvordan politikere, bedrifter og offentlige institusjoner kan bruke og bruker sosiale medier. De serverer ikke bare oppgulp av det andre har skrevet, men egne meninger og analyser. For eksempel har de analysert hvor mye politisk buzz det er i sosiale medier.

Jo, takk. Vi har som mål å være tidlig ute med å diskutere case og hendelser i sosiale medier. Noe inspirasjon finner vi fra andre kilder, mens andre blogginnlegg får liv etter diskusjoner her på kontoret.

Siden bloggen startet i 2007 har vi produsert over 300 blogginnlegg på coltpr.no. Hensikten vår har hele tiden vært å dele av vår kunnskap ved å skrive om saker relatert til PR-faget og/eller sosiale medier. På den måten blir bloggen også en kunnskapsdatabase, som vi og andre interesserte kan få nytte av.

Det finnes en hel haug blogger som vi også leser, som like så godt kunne vært nevnt i artikkelen, men det er koselig å få litt anerkjennelse også.

Andre blogger som er anbefalt i artikkelen er: Seth Godin, 180/360/720, Hello Typo, Search Engine Land, Joelapompe, Please Copy Me, Kjeft a!, BrandFreak, Copyblogger og Duct Tape Marketing.

Hva ønsker dere at vi skriver mer eller mindre om?

By Paul RA http://www.flickr.com/photos/paulclement/4098512130/

I følge en nylig undersøkelse fra Edelman, stoler kun 25% av forbrukerne på sine venner for informasjon, tips og råd om en bedrift. Dette betyr et fall på nesten 50% sammenlignet med 2008, da 45% av respondenter sa de stolte på venner og ’mennesker som oss’.

Hva betyr disse tallene (om de betyr noe i det hele tatt) for oss, som lever av å lære bedrifter og institusjoner sosial markedsføring? Den grunnleggende ideen bak markedsføring i sosiale medier er nettopp det at folk flest stoler mest på sine venner, istedenfor de offentlige stemmene. Hva kan være årsaken til dette meningsskiftet?

Er det faktumet at brukere får stadig flere kvalitetsmessige kilder for all slags informasjon? Er det fordi vår venneliste på Facebook stadig øker på bekostning av svakere bånd og tvilsomme relasjoner? Er det fordi vi har blitt medlemmer av flere nisjesamfunn, der alle tilsynelatende er ’mennesker som oss’?

Mest sannsynlig, har alle disse grunnene, og flere til, bidratt til at vår tradisjonelle tillit til mennesker fra vårt nettverk har blitt svekket. Sosiale medier, og sosiale nettverk spesielt, har forandret hvem vi anser som venner og peers. Aldri før har vi opplevd å bli bombardert av anbefalinger fra våre venner, og venner til våre venner. Vi har utviklet en haug med meningløse bånd, som i virkeligheten ikke er mer enn en tag med et navn.

I dag er vi er i konstant søken etter informasjon, som gjør søken etter mennesker i sanntid mye mer gjeldende enn før. Det er derfor uunngåelig at vi bytter sosiale grupper (både fordi vi kan og er nødt til for å opprettholde samme løp), lager flere vennelister, er medlemmer på flere forum. Som et resultat av dette, blir vi oversvømt av informasjon fra mennesker vi stoler på som et felleskap der og da, men kanskje ikke har tillit til, som individer.

For markedsførere betyr dette flere ting. Det sosiale nettet, og dets brukermønster, er i utvikling. Sosialt press, skapt av den virale effekten, kombinert med høyst individuell kultur, kan produsere uventede og negative reaksjoner. Den kan gi negative utspill på omdømme i hverdagen der vi sliter med å foreta et selvstendig valg. En populasjon av ’venner’ kan lett bli til en populasjon av ’uvenner’.

En annen implikasjon kan være at det blir enda viktigere å være tilstede som ydmyke eksperter, heller enn en pratsom helt med tilhengere. Men den viktigste implikasjonen med den vaklevorende bruken av nettet, er at vi ikke vet hva alle implikasjonene er.

Hva er deres meninger om undersøkelsen? Ligger det en trussel i disse tall for markedsføring i sosiale medier, eller en mulighet?

Vi er overbevist om at flere bedrifter bør vurdere å begynne med blogging. Blogg er en uformell kanal der bedriften kan nå ut med sitt budskap på en effektiv, troverdig og personlig måte.

I går avholdt vi første kurset i Bloggskolen på BI i Nydalen. Noen av kursdeltakerne hadde såvidt prøvd seg fra før, mens andre var ganske blanke i faget. I kurset gikk vi gjennom litt teori, viste eksempler og ga opplæring i hvordan man skriver blogg og hvordan man sørger for best mulig spredning av innholdet.

Det så ut til at vi klarte å inspirere mange til å bli mer bevisste i forhold til blogging, og stemningen var på topp da kursdeltakerne fikk diplom for fullført kurs : )

Interessen for Bloggskolen.no ser ut til å være stor. Vi kommer snart tilbake med nye kursdatoer!

Bilder fra onsdagens kurs finner du på Colts Flickr-konto: