Colt Kommunikasjon

Fagbladet Kommunikasjon kom denne uken. Undertegnede svarer her på temaet buzz-kommunikasjon.

Ole Emil kommenterer buzz i Fagbladet Kommunikasjon

I artikkelen blandes begrepene buzz og viral markedsføring om hverandre. Artikkelen viser flere sider av fenomenet og er balanseres også opp mot etiske hensyn gjennom intervju med professor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI.

Mitt hovedbudskap i artikkelen er at buzz er en effekt, ikke et virkemiddel. Mulighetene er enorme, fordi de sosiale mediene forkorter mediekanalene. Det er enklere å dele media som video, meninger og budskap. Samtidig er konkurransen stor, så det er ingen selvfølge at man klarer å oppnå en viral effekt. Her handler det om å ha et godt konsept, som spiller på brukernes premisser. Samtidig handler det om å ha en god spredningsstrategi.

PR og sosiale medier har noe til felles. Det handler om å skape gode relasjoner. Det handler om å bygge kjennskap og gjennom dette et godt omdømme. Det handler om å konsekvent kommunisere de verdiene selskapet står for. Som Brian Solis ofte sier: In Social media, we all are Brand Managers.

Andreassens kommentarer i artikkelen er interessante, og viser til etiske problemstillinger vedrørende viral markedsføring. I artikkelen sier han blant annet:

- Det som er så uetisk med viral markedsføring er at man da benytter seg av andre menneskers private adresselister uten tillatelse, og at mottaker og avsender er nyttige idioter i et kommersielt spill om eksponering av budskap.

Jeg er både enig og uenig. Metoder som tas i bruk ved å benytte andre mennesker private adresselister uten tillatelse, er ikke bare uetisk, men burde også være ulovelig, eller i det minste anses som svært dårlig praksis. Vi vet at det finnes aktører som benytter slike teknikker. Dette kaller jeg SPAM – ikke viral markedsføring.

Det at mottaker og avsender er nyttige idioter i et kommersielt spill om eksponering av budskap, er jeg ikke enig i. Dersom et selskap har laget et konsept som folk er villige til å dele med hverandre, har jeg vanskelig for å se hvordan dette skiller seg fra vanlig kommunikasjon og markedsføring. I denne type av kommunikasjon har man i hvert fall tilført noe av verdi for mottaker. Alternativet er for eksempel en påtrengende reklame du ikke har bedt om, eller ikke har noe behov for.

Hvorfor er buzz som sprer seg over nettet verre enn buzz som går på folkemunne. Grasrota har alltid buzzet, uansett tilgang eller mangel på tekniske hjelpemidler. Det som er forskjellen er at man via sosiale medier, også kan tracke buzzen, måle buzzen og interagere med buzzen. Slik kan også organisasjoner lære av buzzen.

Jeg anbefaler de som kan å lese artikkelen i Fagbladet Kommunikasjon, utgitt av Kommunikasjonsforeningen, og oppfordrer enhver som har lyst til å komme med sine synspunkter om temaet.