Colt Kommunikasjon

Under et legebesøk nylig, kom legen min inn på boken jeg skriver gjennom sosiale medier – Mobbeboka, og vi snakket litt rundt hva sosiale medier er og hva det kan brukes til. Jeg utfordret ham ved å påpeke at legesenteret fortsatt ikke har hverken hjemmeside, epost- eller sms-tjeneste. Jeg skyndte meg å føye til at jeg gjerne bistår med opplæring om nødvendig – av den enkle grunn at det vil gjøre det enklere for meg som pasient å få den hjelpen jeg trenger – til rett tid. Han påpekte umiddelbart at det for det første nok ville bli en tidstyv i en hverdag hvor leger flest allerede er overarbeidet og at sosiale medier ikke er noe som blir istedetfor – men i tillegg til. For det andre, sa han, er det en gjengs oppfatning i det medisinske miljøet, at bruk av slike tjenester vil kunne svekke pasientsikkerheten når det gjelder sensisitve opplysninger.

En undersøkelse gjort av Pew Internet and American Life Project, viser at 61% av alle Amerikanere, surfer på Internett for å finne helserelatert informasjon, og at majoriteten av dem benytter brukergenerert helseinformasjon. I Norge la SINTEF i 2008, frem rapporten Eborger 2.0, som viser at 53% av alle nettbrukere i Norge mellom 15 og 75 år, er aktive deltagere i brukergenererte nettsamfunn og at 17% har skaffet seg tilgang til offentlig informasjon eller tjenester via nettsamfunn – en eller flere ganger i året.

Dette gjør det ekstra interessant at man allerede i november 2008, kunne lese følgende i Helseminister Bjarne Håkon Hansens samhandlingsblogg: ”Noe av det mest interessante var den utstrakte elektroniske kontakten mellom lege og pasient. Pasientene leser prøvesvar, fornyer resepter, avtaler time og leser utdrag av journalen over nettet. Og de får personlige råd om kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og rusmidler over nettet – når de selv er motivert for det.”

Et søk på nettet, viser at det pr i dag ikke finnes retningslinjer for å guide leger eller annet helsepersonell i deres bruk av sosiale medier. Det er lett å tenke seg at mye av grunnen er mangel på etterspørsel. I det helseforetaket jeg kommer fra, er det knappe to år siden alle ansatte fikk tilgang til Internett. Inntil da var nødvendigheten av Internett-tilgang nøye vurdert og kun forbeholdt noen få. Inntil da var det heller ikke mulig å bruke Internett på samme datamaskin som brukes til elektronisk journalføring. Internett-tilgangen er på de fleste sykehus nøye regulert, slik at man ikke har anledning til å frekventere nettsamfunn som Facebook – hvor det finnes over 1000 helserelaterte grupper – i arbeidstiden.

Volvat Medisinske Senter, hadde allerede i 2006, tatt i bruk denne teknologien. En artikkel i Dagbladet, 28.mai 2006, refererer til en brukerundersøkelse, hvor det viste seg at 70 % av deres pasienter var positive til denne type tjenester.

Dr. Sean Khozin i New York, blogger, bruker Twitter aktivt (@SeanKhozin) og er en av grunnleggerne av Hello Health, en papirløs legepraksis, som bruker epost, chat og videokonferanser for å koordinere omsorg og ulike helsetjenester. I bloggen forteller han om hvordan han bruker sosiale medier i behandlingen av pasienter, gjennom en sikker nettside og en felles plattform som alle spesialistene i nettverket er knyttet opp til. Dette gir mulighet for legene til bedre å monitorere pasientene, se det helhetlige bildet og ikke minst bidra til å øke pasientenes forståelse for egen tilstand og stimulere til at de engasjerer seg og selv tar ansvar.

I forbindelse med skrivingen av dette innlegget, stilte jeg følgende spørsmål på Twitter:

Skriver en artikkel om bruk av sosiale medier i lege-pasientrelasjoner (eller sykpl, fysio etc) Noen som mener noe – er det et potensiale?

Her er noen av svarene jeg fikk:

”Mener du en slags Facebook-lege? Twitterlege? Spør og få svar?” (@AndersHusa)

”Et enormt potensiale. Tidsbesparende, forsterket relasjon. Mailkontakt må opp, legens hjemmesider må bli interactive!” (@TomArildHaugen)

”Vi hadde nettmøte med kreftsykepleierne våre, på FB-pagen vår. Fungerte veldig godt – vi skal gjøre det igjen” (@beatesorum)

”Åpner for god og lett kommunikasjon hvis begge behersker sosiale medier. Berolige pasienten, svare på enkle spørsmål, oppmuntre osv” (@ziarah)

”Interessant. Tror det må være tidsbegrenset, så ikke legen/fysioterapeuten blir constant på jobb. Men veldig god idé” (@ziarah)

”Hvordan bevares taushetsplikten? Vi frarådes til og med å ha Internett på samme maskin som pasientjournalen” (@UnaB)

Det er fortsatt en vei å gå for at helsepersonell i Norge skal kunne nyttiggjøre seg potensiale som ligger i bruk av sosiale medier, i sitt møte med pasientene. Colt Kommunikasjon kommer i tiden fremover til å ha økt fokus på helserelaterte spørsmål i sosiale medier og jobber med å bygge opp bevissthet og kompetanse på dette området.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=B7ZrWSmQxcU[/youtube]

Kristin Oudmayer gjesteblogger på coltpr.no, og blogger vanligvis på curlylife.com, mobbebloggen.wordpress.com og slowplanet.com.